Med hjerte for bredden
I november ringte telefonen i redaksjonens lokaler og Trond Mohn var i den andre enden. Han satt med magasinet foran seg og ønsket gjerne at vi kom for å ta en prat med han om noe som virkelig engasjerer han, breddeidretten, et engasjement som har gitt utallige millioner kroner til idretten for barn- og unge rundt om i Norge. For de av våre lesere som ikke kjenner Trond Mohn, så ble han i 2010 kåret til årets ”Bergens beste bergenser” med overveldende flertall av Bergens Tidenes lesere. Det er heller ikke første gang den han vinner den tittelen. Trond Mohn har vist seg som en breddeidrettens hvite ridder og flere klubber enten det er fotball, håndball eller basket har fått haller og anlegg til å drive sine idretter av den folkekjære og jordnære bedriftslederen. Hvorfor dette engasjementet for breddeidretten?- Det har alltid engasjert meg. Jeg ser hva breddeidretten gjør for ungdommene eller samfunnet. Jeg har tidligere kalt de som er idrettsledere og bruker tiden sin her, for samfunnets skjulte helter. Det er så enkelt, det er det de er. - I tillegg har jeg hele mitt liv drevet med idrett med bakgrunn i Sportsklubben Brann og Turn og Idrettsforeningen Viking. I tillegg til den tiden jeg var rundt med barna. - Har en datter som spilte aktivt basket og de tidlige morgenene i Haukelandshallen, Olsvikhallen eller på Bildøy var viktige. Ville ikke unnvært det for penger. Kommentarene, gleden og sorgen fra smårollingene er ubetalelige. ”….de tidlige morgenene i Haukelandshallen, Olsvikhallen eller på Bildøy var viktig. Ville ikke unnvært det for penger. ”
Trond Mohn i egen stue i forbindelse med intervjuet i 2011.
Idrettsprestasjoner
- Jeg har alltid vært ambisiøs og var selv god i idrett. Vant selv Tyrvinlekene som 16-åring på 60 meteren. Var en av de beste 16 åringene da, fulgte opp med å være beste 400 meter løper som 18-åring. Så ble jeg skadet og måtte gi meg. Klarte aldri å komme med under 50 blank på 400m, endte 50.2 på grus, ikke så gale det?! - Friidretten hadde en mye større stjerne på slutten av 50-tallet enn i dag. Den store lederen var Torolf Rafto, menneskeretts-forkjemperen. Han hevet seg over stridighetene lag imellom på klubbnivå.
- Idretten skal lære oss å vinne, tape og omgås sosialt. Vi skal lære å ta vare på kroppen. Når vi blir eldre skal vi fortsette å ta vare på kroppen og ende opp som ansvarlige samfunnsborgere. Det er målet med idretten i mine øyne. Bredde versus toppidrett
- Toppidretten tar vare på seg selv. Det er ikke verre i diskusjonen om breddeidrett versus toppidrett. Jeg vil si det som at jo flere vi har i breddeidretten, jo bedre går det med toppidretten.
”Toppidretten tar vare på seg selv” Det er min innfallsvinkel, men mange vil sikkert mene noe annet. Det som er viktig er at vi må få inn flere i idretten, samt at vi må klare å holde lenger på de som deltar. Det siste er utfordringen for fotball og håndball og andre idretter. Forfallet er veldig
stort når puberteten kommer.
Mange klubber vi har snakket med har beklaget seg litt til oss at det som tidligere var tre lag har blitt redusert til kun ett lag når ungdommen er 15-16 år. Har du noen tanker om hvorfor vi får dette frafallet?
- Jeg tror det skyldes at man har en spissing. En del profilerte personer uttaler til avisen at vi må begynne å spisse allerede i 8-9 års alderen. Jeg følger ikke det helt. Lærer man seg kroppsbeherskelse og andre basisferdigheter, er allsidig, så kommer en langt. - Jeg mener som min far at det må klart være å foretrekke at en er god som 18-åring enn som 16-åring. Tror også at det kanskje mangler litt kunnskap hos idretts- og ungdomsledere. Opp til 11 år så skal alle være med, men når de er 12 år skal de spille 11’er fotball og det skal spisses, spesielt hos enkelte lag. - Tror vi taper mange her, da denne spissingen kan stå i veien for kameratskap. Om en slutter, så gir gjerne den andre seg også. Viktig at de involverte ledere skjønner og ser denne problemstillingen. Det er viktig at lederne gir positive tilbakemeldinger på det utøverne behersker og at de unge spillere hele veien føler seg ivaretatt. Sett fra lederne sitt ståsted, tror jeg det handler det om litt kunnskap og klokskap. Det å kunne se hvordan en kan beholde disse unge guttene og jentene tre år frem i tid. En god vinner er viktig
- Er du en god vinner, så har du et oppmuntrende ord til alle de som ser opp til deg. Er du en dårlig taper, så klarer du ikke å analysere hvorfor du ikke vant. Det betyr at du ikke kan lære av dine feil. Mange må lære dette gjennom idretten. Dette er grunnholdninger alle trenger senere i livet også. - I tillegg trekker gode forbilder til seg nye som vil delta. Dermed er det viktig at klubbene også jobber med dette mot de som er med. Forbilder
- Viktig for meg at de som er ledere i de ulike lagene får bli der en stund. Det betyr at de kan ta på seg sosiale oppgaver på banen og utenfor banen. - Om man senere blir bedre er det veldig kjekt. Når en tar ansvar, så skjer det fort noe med hele laget. Den kollektive styrken gjør alle bedre. Det er noe som samfunnet rundt oss er tuftet på og er viktig for oss alle. Uansett om det er på jobben, bedriften eller i laget. - Tror det er bedre å få smake og føle på den opplevelsen i den lokale klubben, enn å være et nummer i rekken i en storklubb. Hadde du selv noen forbilder når du drev aktivt? Har du noen tanker at, sånn bør et idrettslag ledes?
- Torolf Rafto var for meg en stor leder. Han var opptatt av alle. Hadde noen lokale forbilder om du vil som Bassen Bunæs og Bjørn Nilsen. - Selv har jeg ikke vært nok med i selve det daglige virket i et idrettslag til å kunne si hvordan eller hvilket idrettslag som driver perfekt. Har nok vært litt for opptatt av egen butikk til det. - Jeg har likevel sett på barna våre som har hatt idrettsledere og tok seg av dem, det arbeidet som de har gjort. Det er et uvurderlig arbeid som blir lagt ned. Du som er næringslivsleder, kan du se paralleller her mellom næringsliv- og idrettsledere? Da tenker vi på f.eks at en leder du mener hadde vært kjekk å ha, la han eller hun være igjen i en bedrift noen år, så få de til å komme til ditt selskap?
- Nei. Grunnen til det er enkelt at da snakker vi om lønnet arbeid. Lønnsmottakeren styrer her om han eller hun vil flytte på seg, mens frivilligheten har en indre ”drive”. - Eneste parallellen til næringslivet er at den som blir til noe i en god bedrift er de som er sulten og har noe ekstra. Det er nødvendigvis ikke bare avhengig av toppkarakterer om en blir noe. - Du finner dette også på fotballbanen. Kapteinen er den som skal få folk med seg. Han er gjerne ikke den beste spilleren individuelt, men den beste kapteinen er den som klarer å dra alle med seg. Hvordan velger du prosjekter og er det spesielle idretter du fokuserer på? Ønsker du å påvirke eller bare å støtte?
- Fokuset er lagidretter. Fotballen er den største idretten og får deretter. I tillegg så er tanken min at i lagidrettene er utøverne med på å gjøre hverandre gode. Det er viktig som jeg har nevnt tidligere i forhold til livet ellers. Derfor er lagidretter veldig positivt.
- Selv tror jeg at det som er gitt uten føring også forplikter mye mer på egen hånd for den som får. Tror at mottaker føler en forpliktelse, noe som da gjør virkningsgraden av midlene større. I tillegg må en selvsagt ha tillit til mottakerne.
”Breddeidretten er noe hellig for meg, et arbeid som nedlegges i det ganske land som er av uvurderlig betydning for dagens ungdom og fremtiden. ”
Får du oppfølgning fra klubbene du har støttet økonomisk? - Jeg får god oppfølging og har mye kontakt med alle klubbene som har mottatt midler. Det er jo litt opp til en selv siden jeg styrer en familiebedrift, så er det jeg som bestemmer hvem som skal ha midlene. - Siden valget er tatt av meg så kan det være at en gang har gjort en feil, men da tenker jeg på de ni andre gangene det var positivt og vellykket. Det er vinklingen min. Viktig å fokusere på det positive og gå videre. Stiller du noen krav i forhold til struktur eller en spesiell organisering i forhold til de klubbene og lagene du er med og støttet opp under?
- Nei, hvor det er entusiasme og pågangsmot, hvor en får en følelse av et geniunt engasjement, treffer ildsjeler, så er det forutsetningene gode nok for at jeg er med og støtter. Personene i klubben er viktige i disse avgjørelsene. Har du krav til at det er kontinuitet i ledelsen før du eventuelt går inn støtter prosjekter? Grunnen er til at vi spør er at det er stadig nye krav på de ulike idrettslederne og det siste tallet vi hørte var at lederne ikke satt lenger enn i 1,7 på? Har du noen tanker rundt dette?
- Fotball-Norge er blitt slik at det er frivillig innsats som driver fotball-Norge. Derfor er det viktig at vi støtter frivilligheten, da jeg mener at eksistensen til fotball Norge er tuftet på dette engasjementet. - Om Kåfjord eller Hallén var og er rett person tar jeg ikke stilling til, men fotballen er etter min menig bedre tjent med at det er en fra de frivilliges rekker vi finner i presidentstolen. - Tror det er veldig viktig at fotball – Norge fortsetter og holder seg til denne tanken. Tror ikke vi trenger noen av disse ”proffe” lederne. - På klubbnivå så tror jeg at det trolig kan være litt avmakt. Jeg skjønner at lederne er skuffet over for alt for små tildelinger. Med alle kravene om at alt må være så byråkratisk formelt, så blir det gjerne at folk velger bort den frivilligheten. ”Kan vi holde folk vekke fra gatene, så er det verdt alle pengene vi bruker på dette som samfunn.” Tror du at dette med ansvarliggjøringen av en styreposisjon, regnskap og andre krav kan skremme folk vekk? Tror du dette er en av grunnene til at flere idrettslag ansetter folk?
- Ikke enkelt, tror at idretten selv må løse dette med frivillighet versus ansettelser. - Dette er likevel utfordringer som alle ser, og vil sikkert bli diskutert. Jeg vil heller fokusere på den gleden all denne enorme frivilligheten skaper. Jeg vil heller fokusere på dette fantastiske arbeidet som blir gjort, den enorme gleden for de foreldre, besteforeldrene og alle i familien som er med i denne bevegelsen. - Det denne frivilligheten, arbeidet med barn og unge, sette grenser er noe som nesten er hellig. Det å oppdra de ulike barn og unge som er med både på og utenfor banen er så viktig. Det er det som gleden. De fleste har fått med seg at du blant annet støtter idrettslag, utdanningsinstitusjoner og sykehus på Vestlandet og i Tromsø. Er det noe grunn til akkurat dette valget?
- Vestlandet blir veldig naturlig med tanke på hvor jeg og bedriften holder til. Grunnen til støtten til Tromsø er at den klubben er veldig viktig for Nord-Norge. Det vet jeg gjennom mangeårig deltakelse i representantskapet til Sparebanken Nord-Norge. I tillegg har jeg støttet Universitetet i Tromsø med midler også. For det er viktig for lokalsamfunnet i Tromsø at de har disse institusjonene. Håper dette kan være med på å bidra at flere vil jobbe og bo i Tromsø og Nord-Norge forøvrig. - En annen ting er at dette kan hindre litt av den fraflyttingen som deler av nord- Norge opplever fra landsdelen. Tror det er viktig for at folk kan være med å velge å bo der enn andre steder.
Ser du noen problemer med idretten i dag? - Det er at det er for få foreldre som er med i idretten når barna deres blir litt eldre. Skulle gjerne personlig sett at mor eller far var på sidelinjen og så på kamper når ungene var 15-16 år og ikke bare 7-8 år. - Dette å få de til å være med i noen minutter, komme innom noen minutter eller bare høre hvordan det går med laget, sønnen og alt det andre. Det håper jeg det blir mer av, selv i en travel hverdag. Har du noen tanker om dette med dugnadsånden? Hva tenker du rundt dette? Mange hevder at dette er noe som er på vei til å forsvinne.
- Dugnader har vi i gode bedrifter også, ikke bare i idretten. Det som er veldig viktig at folk får øynene opp for dette og hvor bra dette er. Har enda ikke møtt en person som ikke syntes det er gøy å være med. Problemet er bare å få folk til å komme på dugnaden i første omgang. Når du tenker på fremtiden, har du tenkt å fortsette det samme sterke engasjementet mot breddeidretten?
- Helt klart. For meg er det å forebygge et nøkkelord, noe idretten er suveren på. Jeg vokste opp i en generasjon som ikke kjente til en del av problemene vi finner i dag med kriminalitet eller rusproblemer i samme omfang. ”For meg er det å forebygge et nøkkelord” - Kan vi holde folk vekke fra gatene, så er det verdt alle pengene vi bruker på dette som samfunn. Tror også vi må utvide begrepet arbeid med ungdommen på idrettsbanen. Da tenker jeg at vi må legge mer til begrepet. Holdninger og respekt er noen av stikkordene det bør jobbes med. I tillegg er det viktig at ungdommene føler de får tillit fra voksne personer. Dette vil gjøre mange veldig godt. Til avrunding, er det noe spesielt du ønsker å si til alle de som er med i breddeidretten?
- Breddeidretten er noe hellig for meg, et arbeid som nedlegges i det ganske land som er av uvurderlig betydning for dagens ungdom og fremtiden. Det må jeg bare si. De som steller med det trenger all den oppmuntringen og anerkjennelsen som kan gis. - Det viktige er at vi må tenke på hva breddeidretten gir for utøvere, de lederne som er med og ikke minst samfunnet for øvrig. Vi fra vår side skal være med å støtte så godt som vi kan. - Videre er det viktig at breddeidretten har rom til alle. De som har talent må få lov til å være en del, samt de som bare ønsker å bli litt bedre må også få føle seg velkommen i idretten. Vi takker Trond Mohn for å ha tatt seg tid til å prate med oss i bladet 3divisjon. Redaksjonen er helt sikker på at idretten fortsatt kommer til å nyte godt av denne entusiasmen for andre som Mohn viser. Vi kan håpe og tro at andre blir inspirert av Mohns ånd. Dette intervjuet ble gjort i desember 2011 i forbindelse med en artikkel i bladet 3.divisjon som var et landsdekkende blad for norsk breddefotball. Bladet skiftet navn til Magasinet Breddefotball noen år senere. Noen bilder er lagt til fra orginalartikkelen.