– Det er veldig spesielt å være hjemme igjen først og fremst, med tanke på situasjonen som har vært med korona og sånn. Det er klart at det er ekstra spesielt å få være med her. Det er to år siden sist, og det er alltid spesielt å få på seg de klærne her og spille med flagget på brystet. Det er en ære, sier Gidske til Kvinneidrett.no innledningsvis når vi snakker med henne på en samling på Jessheim tildligere i høst.
Det var i november 2019 at hun tok korsbåndet. – Ja, jeg dro av korsbåndet mitt i november 2019 og da var det rett før vi skulle dra til VM, sier hun. Det tok nesten to år før hun endelig var tilbake for fullt på banen, men koronaen hjalp henne på en måte med å miste minst mulig. – For min del, så fikk jeg på en måte et ekstra år, et litt sånn gratisår, med tanke på koronaen og situasjonen som har vært. I Sverige var det litt andre restriksjoner enn her hjemme, så vi har hatt muligheten til å dra på for eksempel treningssenter. Den biten har vært veldig bra for meg, og at jeg var der og ikke her i den perioden. Men det har vært mye fysiotimer, to ganger i uken med fysio, oppfølging og det å følge planen. Det har vært rehablitering hver dag.
Setter større pris på øyeblikkene
Hun spiller nå for Lockerud Mariestad i Allsvenskan Vesträ (én av fire avdelinger på nivå to i Sverige). Der har hun nå spilt syv seriekamper og to cupkamper denne sesongen.
– Man har nesten glemt hvordan det er å spille, for før tok man det nesten forgitt når man var frisk. Men nå setter man enda større pris på alle øyeblikkene. Når man har hatt en skade man ikke var sikker på at man kom seg igjennom, så blir de øyeblikkene større. Jeg ble jo fortalt at det var 60 prosent sjanse for at jeg kunne spille innebandy igjen etter skaden, så det viser styrke at jeg er her og får være med på landslaget og kan spille hundre prosent innebandy igjen.
– Emosjonelt
Det var etter 15:46 av andreperioden hjemme mot serieleder Vesterås at hun fikk muligheten til å sette ballen i mål. Hun scoret da sitt første mål siden korsbåndsskaden inntraff. Det var 3-3-målet i et 4-6-tap, men det å sette ballen i mål igjen var emosjonelt for 25-åringen.
– Det er vanskelig å beskrive. Det var veldig emosjonelt å få gjøre mål igjen. Jeg har ventet så lenge på det her og det har vært en utrolig lang reise. Det betydde alt liksom, sier hun om scoringen.
VM-klar
Vi møtte Gidske tidligere i høst, men under den første landslagssamlingen i forkant av årets VM i Sverige.
– Det var veldig fint med en samling først for å kjenne på to tunge dager med trening for å se hvordan kneet taklet det. Men det har vært positivt og jeg er absolutt klar for å bidra i VM.
– Jeg har hatt litt andre prioriteringer treningsmessig enn de andre jentene har hatt de siste to årene. Jeg måtte bygge opp et helt ben igjen, men nå har jeg et stabilt kne igjen og det er det viktigste frem til nå. Fremover kan jeg kjøre på som normalt og jeg ser positivt på det framover.
VM ble det så på Gidske og i åpningskampen i VM scoret hun 2-2-målet mot NFR (Russland) i den norske 7-3-seieren.
