Solen skinner denne sommerdagen tidlig i august. Det er kampdag og redaksjonen har tatt turen til flotte Drøbak for å se oppgjøret mellom Drøbak/Frogn og Sprint/Jeløy. I anledning den kampen har vi fått avtalt en prat med vertenes trener, Teitur Thordarson. 

Den blide islendingen har vært i fotballen hele sitt voksne liv. Den meritterte treneren med trenerjobber i MLS, landslagsjobber og jobb som trener for blant annet Brann og Lillestrøm har også alltid gjort bevisste valg om å trene klubber nedover i systemet. 
- For meg er det noe i det å ikke miste kontakten med grasroten, sier Thordarson, når vi spør om hvorfor han har valgt Drøbak/Frogn som arbeidsgiver.  


Hvorfor breddefotball?
- Grunnen til at jeg gjør dette innimellom vet jeg ikke, men jeg tror det har med at jeg liker å jobbe med spillere som vil opp og frem. Da er grasroten ofte det perfekte stedet. Det er her du kan finne spillerne med den indre kraften du trenger for å lykkes. Har alltid hatt gleden å jobbe med unge spillere på akademi eller i den enkelte klubb.

Han fremhever også sin egen bakgrunn som spiller fra lille Island som fikk sjansen gjennom oppfølging i klubb. Derfor er akkurat dette en viktig del av det å være i fotballen for islendingen.  

Drøbak/Frogn
Hvorfor han havnet i Drøbak/Frogn var egentlig en tilfeldighet kan Thordarson fortelle oss.  Med bolig i Oslo kom islendingen tilbake fra sitt opphold i MLS som trener for Canadiske Vancouver Whitecaps. Familien var klar for  nok et spennende eventyr og et nytt land å utøve sin trenergjerning, da han hadde en avtale med en indisk klubb, i det som skulle bli den nye toppserien i India. Det ble derimot en del startproblemer i den indiske toppserien, så den ble utsatt i måneder. Islendingen ble da kontaktet av en tidligere spiller som var med rundt Drøbak/Frogn, og han lurte på om Thordarson ville hjelpe ut klubben i den vanskelige perioden de var inne i. Laget hadde da vært igjennom en kriseperiode og var uten trener og spillere. 

- Da jeg kom var det ikke mer enn 6-7 spillere på de første treningene. Dermed en skikkelig overgang fra jobben som MLS trener.

Det har derimot skjedd mye positivt i klubben de fire årene Thordarson har vært engasjert. Klubben har jobbet godt med å restrukturere driften de seneste årene. Driften av klubben er viktig og vi har dyktige folk som jobber hardt hver dag der. På fotballsiden av klubben har vi jobbet mye med å skape et nytt lag. 

Mye satsing på å  få frem nye talenter og gi de sjansen på A-laget har vært viktig for klubben, og vi har som klubb ambisjoner fremover. Etter den kriseperioden laget har styrt igjennom, så håper klubben å ha 2.divisjonsstatus igjen i 2020. Thordarson innrømmer at det kan bli tungt, da sesongen dette året ikke har levd helt opp til forventningene. Laget sliter i bunnen av 3.divisjon, noe som er litt under forventet prestasjon basert på den flotte sesongen de hadde i 2016, da de stod i divisjonen. 

Mange solide lag ned fra 2.divisjon i vår avdeling har gjort sesongen tøffere enn vi hadde håpet. Klubber som Oppsal, Ørn/Horten, Kvik/Halden, Moss og Ullern er alle med solid ballast de må bryne seg på. Dermed er 3.divisjonsstatusen i fare for klubben til islendingen. Han innrømmer at det ville vært en strek i regningen om laget tok et steg ned, da målsetningen til klubben er å bli værende i den nye 3.divisjonen. 

Talentarbeid
- Vi skal uansett fortsette å jobbe med å få frem talentene gjennom hospitering, fotballstruktur i klubben. Det skal ikke lenger være lag i laget, men en rød tråd gjennom hele løpet i klubben. Dette må klubben uansett divisjon, jobbe med over tid. Ikke enkelt bare å ansette trenere, da det er økonomien som bestemmer tempoet på det. 

Selv om klubben ligger i nærheten av Oslo, så sliter klubben med å beholde spillere etter videregående. Spillere som flytter på seg for å studere er ikke like interessert i å komme tilbake til Drøbak for fire økter i uken. I tillegg har de en del ekstra økter på morgenen, men det blir umulig for de som har en times tid med pendling fra hovedstaden. Klubben kan ikke dekke noe mer enn kanskje busskort til spillerne, så dermed er det ikke alle som kan eller vil reise den veien de gangene i uken. Dermed sliter klubben med en velkjent utfordring mange klubber har. 

Nytt klubbhus
Klubben holder i disse dagene på med å ferdigstille klubben nye flotte klubbhus. Det vil løfte hele klubben tror Thordarson. Forholdene kommer til å være veldig positive, en inspirasjon, men det er ikke nok å ha et flott klubbhus. En trenger spillere som er villige til å tiden det trengs for å bli god. I 3.divisjon trenger en skikkelig arbeidsdisiplin. 

- Det er nok en forskjell på norske og islandske ungdommer der.
Dette begrunner han i sin erfaring med islandsk ungdom etter at han var med å sette opp et eget akademi på Island.

- Vi hadde morgentreninger kl. 0600 3-4 ganger i uken og alle kom. De ville bli best. Det bærer landslagene til Island i dag frukter av. Den norske ungdommen har ikke helt den samme viljen til å ofre denne tiden. 

Thordarson fortsetter å prate om talentene. Det å kunne være med på å forme og utvikle den enkelte spilleren ligger den blide islendingen tett til hjertet. Spillerne må ha en mental bit også.

- Her er vi som har erfaring viktig for de. Å bli god i fotball handler først og fremst om å jobbe hardt over tid. I Norge har vi en tendens til å hause spillere opp i 13-14 års alderen, men  sjelden er det de som slår igjennom. Det er gjerne se som er langt etter talentene i den aldersgruppen. De lærer seg å jobbe knallhardt på hver trening. Det blir det spillere til slutt. Den indre motivasjonen er nøkkelen til suksess påpeker islendingen. 


- Et eksempel på dette er dagens Åsane trener, Mons Ivar Mjelde.  Han kom til Brann fra en lokal 6.divisjonsklubb til Brann. Med knallhard jobbing kom han seg ut og ble proff. Thordarson tenker tilbake på de 3-4 gangene i uken han og Mjelde brukte alene på treningsfeltet for å perfeksjonere avslutningene hans. Han ville lykkes og det gjorde han. Den spillertypen trenger vi flere av.  (Artikkelen er fra 2017 i forhold til hvem som trener Åsane)

Et liv i fotballen
Vi bytter litt tema og begynner å snakke om de mange årene i fotballen. Når vi spør islendingen om hvilke råd han har til de som drømmer om det samme, så kommer det fort tilbake.
- Jeg har vært heldig, svarer Thordarson. Jeg lykkes som spiller, fikk være proff i Frankrike, Sveits og Sverige. Fikk spille på høyt nivå med treningskulturer som lå langt foran de norske og Skandinavia da jeg reiste dit. I Cannes og Lens fikk jeg trenere på et skikkelig høyt nivå. Dette var en skikkelig åpenbaring for meg. I dag er det mange med god teoretisk utdanning i fotballen, men jeg mener at det ikke alene kan erstatte en spillerbakgrunn på et høyt nivå. Jeg tror på at det er viktig for å lykkes som en god trener. I dag blir det litt for mye flott prat og teori, mens den praktiske delen på treningsfeltet ikke alltid er like bra. På trening må en trene, ikke bruke så mye tid som enkelte gjør på teori. Er du på trening, så trener du.

- Spill fotball, er islendingens budskap. Intensiteten og kvaliteten på treningene må opp.

Samtalen sitter løst og vi vil vite mer om kulturene han har spilt og jobbet i. Hvilke utfordringer det har hatt på jobben hans. Svaret kommer kjapt.
- En kjempeutfordring, svarer han. Fotballtrening i de ulike kulturene er helt forskjellig.

Han har opplevd det først som spiller, så som trener i blant annet Estland.
- Her var jeg på trening med den ukrainske trenerlegenden Lobanovskyi. Dynamo Kiev kjørte knallharde treninger hvor spillerne fikk kjøre seg skikkelig, også i den siste treningen før kamp. Forskjellen på den treningen var at økten var litt kortere. Begrunnelsen var enkel. Om du skulle kjøre opp til kamp med en rolig trening, så var det også holdningen en kom inn i kamp med. 

Som trener i LSK forsøkte klubben seg å jobbe med Olympiatoppen. Thordarson forteller om at han lærte mye av samarbeidet, men at ikke alt lot seg overfør til fotballen. Likevel tror han at idretten kan lære av hverandre, men det er ingen fasit. 

Familien
Etter å ha flytte så mye rundt som han har, så måtte vi spørre om familien. Teitur Thordarson forteller at familen har vært med hele veien, men det har selvsagt ikke alltid vært enkelt. Barna har derimot fått oppleve mye mange aldri får oppleve. De har lært språk, kulturer og fått sett verden gjennom hele oppveksten. Thordarson sier familien har snakket mye om dette, men barna er den dag i dag veldig glad for at de fikk muligheten til å oppleve det de har vært med på. 

Lært av de store
Tiden i Frankrike ble en viktig periode for treneren og spilleren Teitur Thordarson. Den profesjonelle innstillingen til alt i Frankrike formet islendingen i ung alder. Med kjente managere som Gerhard Houllier og Arsene Wenger som læremestre, så fikk islendingen med seg en meget god grunnutdannelse fra fotballverden. 

De var ulike de to, men dønn seriøse. Houllier hadde fokus på organiseringen, mens Wenger alltid så etter det gode spillet. De jobbet med gruppen og vi gikk i en god fotballskole. De gikk over alt. Ingen ting var tilfeldigheter.  Islendingen var imponert av Wenger allerede i ung alder, og har ikke problemer med å mene at han er en av de største. Det er ingen enkel jobb å sitte så lenge i en managerjobb med en garderobe som dagens toppfotball er. Det står det kun respekt av. De snakker sammen innimellom, men det har blitt sjeldnere de senere årene. 

- Fikk en videohilsen fra Arsene Wenger da jeg ble presentert som ny manager i Vancouver Whitecaps. Det satte jeg selvsagt stor pris på, sier islendingen. 


Bildet: Fra Vancouver Whitecaps sin trening i 2015. Robert Earnshaw en av stjernene den sesongen. 

MLS eventyret
I 2008 kom telefonen som flyttet Teitur Thorarson over dammen til flotte Vancouver. Det var en annen verden å jobbe i MLS. Treneren kom fra jobb i Ullensaker/Kisa og KR Reykjavik før han fikk jobben.

-Det var veldig forskjellig fra hva jeg var vant til, forteller han. Spillergruppene er mye mer sammensatt, dette grunnet strukturen MLS har satt for troppene.  

Alle klubbene i MLS har et lønnstak og det betyr at spillerne er delt inn i tre kategorier. Alle klubbene kan har tre spillere som kalles designated players. De kan du betale hvor mye du vil, men de utgjør 50% av det totale beløpet til klubben. I tillegg har du seks spillere som utgjør 25% av den totale lønnsmassen, før resten av troppen fordeles på de siste 25 prosentene. Dermed har du en miks av verdensstjerner, spillere som er ryggraden i laget og unge talentfulle som er tatt opp i laget. Å sette sammen en stall er veldig annerledes enn det vi er vant til fra Europa, og det tar veldig mye tid. 

I tillegg er det drafting av spillere. Det skjer at alle klubbene er med på samling i Florida og ser kamper med talenter i en uke, så er det møte i Boston eller Philadelphia. Her er det et eneste stort sirkus. Klubber byr på talentene. Den lavest seedete klubben får velge først, men det er fort hestehandel mellom klubber, så det er ganske spesielt, morsomt og intenst, forteller Thordarson. 

Tidligere landslagsspiller Pa-Modou Kah (t.v) spilte for Vancouver klubben i 2015, mens Marius Røvde (t.h) var keepertrener for laget. 

Profesjonell ramme
Å være trener i MLS betyr at du har alt en skal ønske seg av støtteapparat. Klubbene er veldig profesjonelle og jeg hadde flere assistenter og et skikkelig apparat rundt meg hele veien.  Klubbene jobber også veldig ut mot nærmiljøet.
- I Vancouver var vi hele veien på farten for å promotere og selge inn klubben til nærmiljøet. Det er mye flott og positivt engasjement i MLS klubbene. 

Norge vs Island
Vi avslutter intervjuet med Teitur Thordarson med å utfordre han litt på forskjellene mellom Norge og Island. Han trenger ikke lang betenkningstid for å komme opp med noen klare forskjeller.
- Kommunene på Island har i mye større grad enn i Norge lagt til rette for lagidretter enn i Norge. Bare i en radius på 30 minutter ut av hovedstaden Reykjavik er det 7-8 fullformat fotballhaller. Dette er haller kun for fotball, i tillegg har du haller for andre idretter. 

Disse hallene er åpen fra tidlig om morgenen til sent på kvelden, og de er bygget for at folk skal kunne trene på egenhånd. Du trenger ikke være med i klubb eller trene i regi av en klubb for å få tilgang. Dagens islandske landslag er første generasjon med spillere som er vokst opp i disse hallene. Det har gitt resultater og jeg håper og tror Island fortsetter med denne praksisen. Det var første gang vi fikk gjort fotballen til en helårsidrett og alle kan se resultatene.

Det er derimot mye som er likt med det islandske forbundet  som det norske. Island har hele veien vært villig til å lære fra andre og har jobbet med å hele veien utvikle seg selv. En annen stor forskjell er det mentale. Teitur Thordarson føler de islandske ungdommene har en klart større vilje til å jobbe knallhardt for å bli god i fotballen. Da han selv vokste opp stod de ute i vær og vind. De hadde maksimalt 2-3 baller på trening, for gikk den i havet, så var det en tapt ball. Mentaliteten til dagens unge islendinger er fortsatt veldig treningsvillige. For Thordarson er dette viktig.
- Norge må bli bedre på akkurat dette feltet skal landet igjen ta stegene oppover internasjonalt. 

Vi takker Teitur Thordarson for praten og ønsker han lykke til videre med jobben som trener for bredde- og topp.

Denne saken ble publisert i Magasinet Breddefotball høsten 2017, men noen bilder og  er gjort i saken fra da den først ble publisert. Saken ble skrevet i 2017 da Teitur Thordarson var da trener i Drøbak/Frogn, det som også ble han siste klubb som trenere. Vi anbefaler også alle å lese BA sin sak om gratulanten. Gratis tilgang i januar der.